Sivert Krudtå 5. oktober 2019

Når meetoo-kampanjen startet i Norge, så gikk både mediene, befolkningen og de politiskepartiene totalt i svart – jakten på den store meetoo avsløringen var igang. Koste hva det koste vil – han skal vi ta.

Hva gjorde meetoo med rettssikkerheten i samfunnet ? Rettssikkerheten til politikerne ? Rettssikkerheten til menn og kvinner i samfunnet ?

Foto: Printscreen fra Nrk

La oss slå fast med en gang, seksuelltrakassering og seksuelleovergrep er straffbart i Norge, bare så det er klinkende klart.

Den første feilen som skjer når det første varslet kom inn til det første politiskepartiet uansett hvilket det måtte være,- det er at partiene begynnte å ta på seg rollen som politietterforsker, påtaleansvarlig og som dommere – partiene gikk rett i den fella som dem burde klare å styre unna, nemlig å på ta seg rollen som både politi, påtale og dommer – istedenfor å gjøre dette skulle samtlige politiskepartier gjort det eneste riktige, bedt samtlige varslere om å gå til politiet – det er utelukkende politiet i Norge som etterforsker saker hvor det er mistanke om noe ulovlig er begått, ingen andre.

Det er mange grunner til at partiene skulle henvist alle varslerne til politiet, den viktigste grunnen er rettssikkerheten både til vedkommende som varsler og til vedkommende det varsles om,- begge har krav på rettssikkerhet, vi lever i en rettsstat, ikke politistat – men når partiene ikke gjorde dette, endte behandlingen av disse sakene som i en politistat og ikke en rettsstat som Norge er – troverdigheten og kravene til bevis kan umulig å ha blitt sjekket ut, fordi dem som påtok seg rollen som politi, påtale og dommer hadde ikke kompetanse til å gjøre jobben,- ergo kan heller rettssikkerheten blitt ivaretatt. Resultatet fremstår som en skam for det norskesamfunn, det er ikke slik vi skal behandle medmennesker i 2019, heller ikke i 2017 og 2018.

En annen stor feil som ble begått i denne saken,- det var når mediene begynnte å stille spørsmål til de ulike politiskepartiene om deres retningslinjer om seksuelltrakassering og seksuelleovergrep – bare minner om at dette er staffbare saker i forhold til straffeloven i Norge. Hvor riktig er det at partiene skal ha egne interne lover mot dette ?? – det er ikke partienes jobb i det hele tatt å ta seg av slike saker, dette er saker som utelukkende som skal til politiet,-. hvorfor det ? Jo, fordi da må og skal vedkommende som kommer med påstander om seksuelltrakassering eller overgrep stå for det vedkommende påstår og må svare på spørsmål fra politiet i et formelt avhør,- men dette klarte altså samtlige mediehus i Norge og politiskepartier glatt å overse. Påstandene som ble fremsatt mot både ulike politikere og andre ble stående uimotsagt, påstandene om trakassering var opplest og vedtatt sant, uansett hva. Hvem sikret at bevisene mot f.eks Trond Giske er reelle beviser ? Er det kun påstander ? Hvem kontrollerte at Giske snakket sant ? Hvem kontrollerte at damene snakket sant ? – det ble ikke gjort fordi, alle medier løp i ei retning, dem skulle ha den store meetoo-skandalen, koste hva det koste vil – ikke minst VG, som henrettet Trond Giske i beste sendetid med en konstruert sak som står til karakteren -7.

Vi har en opplest og vedtatt » lov » i samfunnet som gjelder slike saker som dette,- får man påstand om seksuelltrakassering mot seg da skal man holde helt kjeft og stilletiende godta påstandene som kommer mot seg uten å stille et eneste spørsmål,- fordi spørsmål stilles ikke til personer som påstår dem er offer. Det å kontrollere at de som påstår dem er offer for seksuelltrakassering er blitt hellige, og det er opplest og vedtatt at dem snakker sant uansett hva – det er slik det fungerer i Norge i dag, man kan i praksis påstå hva som helst uten at noen stiller spørsmål eller undersøker om det vedkommende påstår er sant eller ikke,- det er derfor slike saker er livsfarlige når dem blir behandlet av folk og organisasjoner som ikke har kompetanse på å etterforske slike saker, som politiskepartier, arbeidsgivere, og andre organisasjoner. Ikke ble påstandene sjekket godt nok ut og ikke fikk dem som det varslet om forklart seg på en skikkelig måte, som bl.a Trond Giske.

Meetoo kampanjen har gjort enten vi liker det eller ikke at rettsstatens prinsipper er blitt forlatt i Norge – det er den som får varslet mot seg som må bevise sin uskyld, ikke den som kommer med varslet som må legge bevis på bordet, noe som har medført at man i dagens Norge kan påstå hva som helst om andre mennesker uten å legge frem beviser eller dokumentasjon for sine påstander – ergo vil meetoo fremstå for fremtiden som en av de største skamplettene i Norge noen gang, vi som samfunn » henrettet » folk uten å etterforskesakene på en forsvarlig måte i beste sendetid både på tv, radio, og i avisene – bare å minne på, » henrettelsene » pågår enda, men hvor er kontroll spørsmålene ? bevisene ? Hvorfor fikk aldri politiet sjansen til å gjøre en skikkelig jobb i disse sakene ?? – Var det noen som var redd for å bli tatt i en løgn ? Kanskje noen var redd for å bli avslørt for å drive å konspirere på bakrommet for å bli kvitt en brysom kollega ??

Følg meg
Please follow and like us:
error0
fb-share-icon0
Tweet 20
fb-share-icon20

1 thought on “Meetoo skammens kapittel

  1. Rettsstaten er definitivt ikke svekket. Folk glemmer at verken Trond Giske eller Kristian Tonning-Riise har blitt dømt i retten. Ikke Terje Søviknes har fått dom mot seg en gang.

    Ingen har tatt noen som helst rettigheter fra Trond Giske. Tillitsverv og maktposisjoner er ikke en menneskerett. Såvidt meg bekjent er det ingen i det politiske Norge som har krevd at Arbeiderpartiet skal fengsle Giske under Youngstorget.

    Og derfor er det også helt nødvendig med at partiene tar slike saker på alvor og har en rutine på det når partiet blir varslet. Selvsagt oppfordrer partiene til politianmeldelse, det er en no-brainer. Slike rutiner bidrar til at det for det første blir lettere å varsle. For det andre kan bare det å ha kjente rutiner og å vise at disse sakene tas seriøst bidra til at det faktisk blir færre saker. Det handler om bevisstgjøring. Så mye jeg vil tro på at alle disse folka bare er onde, gamle griser som vet 100% at det de gjør er galt, har jeg fått inntrykk av at noen virkelig ikke har forstått at det de gjør er galt og hvorfor det er det. Å ha tydelige retningslinjer og å sette fokus på dette kan bidra til at noen blir bevisste rundt sin egen oppførsel og endrer adferd.

    Til syvende og sist tenker jeg at enhver arbeidsgiver har et visst verdigrunnlag og forventninger til hva som er godtatt oppførsel, og brudd på disse kan føre til at man mister jobben. Såklart skal også partiene kunne ha egne krav til de som innehar tillitsverv. Alle partier har sine vedtekter, og det er definitivt ting som rettferdiggjør ekskludering og fratakelse av tillitsverv, selv om det ikke er saker som ville ført til bot eller fengselsstraff. Sånn har det, heldigvis, alltid vært.

Leave a comment.

Your email address will not be published. Required fields are marked*