Sivert Krudtå 1. november 2019

Slik mediene har utviklet seg hvor mediene har fått muligheten til å publisere ting mye kjappere enn før pga at dem også har nettside / nettavis i tilegg til sin papirutgave eller tv-sendinger – farlig kombinasjon.

Når mediene får tips om en sak gjerne i form av bilder eller video – så går det for i svingene, saken må ut. Saken må helst ut før tipset og bildene nådde redaksjonen, da forstår de fleste at feilprosenten i hva som er i sant i en nyhetssak blir temmelig stor.

Det som populært kalles for gravende journalistikk er så si totalt fraværende, det er ikke penger i å ta seg til å grave og undersøker dypere i sakene, pengene ligger i å publisere fort og fange lesernes oppmerksomhet, da brukes tabloide overskrifter kynisk og rått – uansett hvor villende overskriften måtte være.

Hva er så farlig med mediene ?? Det farlige er at mediene i dag har definisjonsmakten både på overkriften og hvordan innholdet skal utformes, ikke den som evt blir intervjuet,- ergo vet man ikke om den som blir intervjuet har sagt det som står på trykk eller på nettsiden til avisen – man må gamble på at det er riktig. Godt eksempel i så måte er damen som misbrukt av VG i den såkalte Giske-saken, selv om damen påpekte at ting var feil, så kjørte VG saken slik DEM ville han den, ikke hva som er sant eller ikke. Saken var så viktig for VG i sitt mål at dem gikk så si over lik, nemlig at saken måtte ramme Giske koste hva det koste vil,- den som ble stående igjen med skjegget i postkassen var VG, stående igjen med null tillit og null respekt.

En annen ting som har kommet de senere årene i kjølvannet av at vi fikk nettavisene,- det er hva jeg kaller for redaktørenes blogg. I papiravisene så har man noe som heter leder, som ansvarligredaktør skriver, den er helt ok fordi man vet at dette er ansvarligredaktør sin mening, den gir seg heller ikke ut for å være noe annet, men det er her nettavisene feiler. Det som er feil ved at ansvarligredaktør får lov å bruke nettavisen sin egen nettside til å publisere sine egne meninger under dekket av å være nyheter, er ikke mindre enn å lure leserne. Dette er blitt helt vanlig i større avisene. To gode eksempler på dette er Gunnar Stavrum i Nettavisen og Hanne Skartveit i VG. Leser man hvordan dem skriver og ordlegger seg, så skulle man tro det var en breaking news sak på tv,- noe det ikke er, det er utelukkende deres egne personlige meninger servert det norskefolk som om det er en nyhetssak. Dette er vel det man kan med god samvittighet kalle for Fwake News ?

Oslo 20091216. Illustrasjon norske aviser (dagspresse) og PC for lesing av nettaviser. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Når man kritiserer mediene for dette, så kommer standard svaret i retur, » jammen dette forstår jo leserne » – Ja, leserne forstår det, så fremt dem har forutsetninger til å forstå og vite hvordan mediene fungerer, men det er det de færreste mennesker som har kunnskaper om. De eneste som er bevisst hver dag på hvordan mediene fungerer er mediene selv og de som jobber der, fordi de må bruke dette i sitt daglige arbeid. Ergo kan mediene skrive nesten hva som helst, fordi folket tror at dette må jo være sant, står jo i VG eller på Nrk eller tv2 osv,- men det er ikke sånn det er, da var at man kunne stole på det som stod i avisene for 30-40 år siden,- men det var dengang.

Det farlige med mediene i 2019 er at dem nyter stor tillit hos folket, samtidig så kan dem skrive hva som helst eller unnlate å skrive om en sak av den grunn at det ikke gangner Norge f.eks eller ikke gangner Nato, det er like galt som å direkte feilinformere befolkningen i en sak eller fem.

Man kan trygt si at mediene anno 2019 fungerer som talerør for norskepolitikere og deres interesser og som talerør for redaktører med en politiskagenda, som dem ikke flagger for allmenheten hva er.

Følg meg
Please follow and like us:
error0
fb-share-icon0
Tweet 20
fb-share-icon20

Leave a comment.

Your email address will not be published. Required fields are marked*